Jevnlig blir det hevdet av ulike medier at kosmetiske produkter inneholder «helsefarlige» stoffer som er kreftfremkallende, hormonforstyrrende eller på en annen mate skadelig for deg som forbruker. Begreper som «cocktaileffekt» blir ofte nevnt som betegnelse for at blandingen av mange produkter man bruker hver dag utgjør en fare. Nye studier som kommer med urovekkende funn blir sitert. Ofte hevdes det for eksempel at parabener, parfyme, nanostoffer, aluminium og syntetisk fremstilte kjemikalier utgjør en risiko for deg som forbruker. Mange forbrukere reagerer forståelig nok på denne informasjonen og blir skremt.

Men: De som kjøper kosmetikk i Norge fra anerkjente merkevarer kan føle seg helt trygge når de bruker produktene. Kosmetiske produkter i EU/EØS er underlagt et strengt regelverk som skal garantere sikkerheten til produktene for forbrukeren. Siden produktene kommer direkte i kontakt med mennesker er krav til helse og sikkerhet tilsvarende høy. Disse kravene gjelder ikke bare for det kosmetiske produktet, men også for alle ingrediensene som brukes i produktet. Etter lanseringen overvåker produsenten sine kosmetiske produkter kontinuerlig. Kosmetikk er også underlagt offentlig kontroll på samme måter som andre forbrukerprodukter for eksempel matvarer. Dette skal til enhver tid sørge for at produktene som er tilgjengelige på markedet er trygge.

Hva sier kosmetikkregelverket?

Det norske kosmetikkregelverket har implementert EUs kosmetikkforordning – Forordning (EF) nr 1223/2009 for kosmetiske produkter. Dette regelverket bestemmer hvilke stoffer som er forbudt, hvilke stoffer som eventuelt kan brukes med begrensninger og for enkelte områder angir det uttømmende hvilke stoffer som kan brukes for enkelte formål (fargestoffer, konserveringsmidler og UV-filter). Produsenter er pålagt en grundig dokumentasjonsplikt for å sikre at disse kravene overholdes.

Bestemmelsene om ingredienser i dette regelverket er basert på vurderinger av EUs Vitenskapskomité for forbrukersikkerhet (Scientific Committee on Consumer Safety, SCCS). SCCS publiserer vurderinger av de enkelte ingredienser basert på den til enhver tid beste vitenskapelig kompetanse. Rådene fra SCCS blir så brukt av EU-kommisjonen som grunnlag for godkjenning eller restriksjoner. Norge deltar i EUs arbeidsgruppe på området og blir på den måten hørt i de prosesser som fører frem til reguleringer.

Eksperter må gjøre en sikkerhetsvurdering

For hvert kosmetisk produkt er det nødvendig å utføre en grundig sikkerhetsvurdering. Her evaluerer og dokumenter eksperter sikkerheten av ingrediensene og selve produktet før det blir introdusert på markedet. Det skal tas særlig hensyn til hvordan produktet skal brukes. Dette kan for eksempel være konsentrasjonen av de enkelte ingredienser, hvor lenge produktet skal brukes, hyppigheten av påføring og hvor på kroppen produktet blir påført. For produkter ment til bruk på barn under 3 år skal det utføres spesifikke sikkerhetsvurderinger.

Et viktig punkt vedrørende sikkerhetsvurderingen er at den skal holdes à jour og at nye relevante opplysninger må tas hensyn til også etter produktet er plassert på markedet.

Ansvarlige produsenter er klar over at deres gode rykte er tett forbundet med deres merkevarer og at tilfredse kunder og tillitt til deres produkter er avgjørende for deres suksess. Slike bedrifter ønsker ikke å sette dette på spill ved å selge utrygge produkter!

Allergi

Dessverre er det ikke mulig å produsere et kosmetisk produkt som alle tåler og ingen noensinne vil reagere på. Sammenlignet med hvor mange millioner produkter som selges hvert år er dette likevel sjeldent.

Hvis man likevel skulle reagere på et produkt bør man oppsøke lege og få undersøkt hvilken ingrediens man ikke tåler. Deretter kan man unngå produkter som inneholder denne ingrediensen ved å lese på innholdsfortegnelsen som finnes på alle produkter. Denne følger den såkalte INCI standarden (International Nomenclature of Cosmetic Ingredients).