Først publisert: 1. september 2010
Sist redigert: 19. mai 2022
Solbeskyttelsesmidler bør alltid brukes i forbindelse med soling. Systemet med «solfaktor» (SPF) gjør det enkelt å variere med beskyttelse som passer alt etter hvor mye sol huden tåler og hvor sterk solen er.
I tillegg til bruk ved vanlig soling bør solbeskyttelsesmidler også brukes ved utearbeid og andre anledninger der man oppholder seg mye i solen. Det er også klokt å holde seg i skyggen den varmeste tiden på dagen, og bruke klær som beskytter, hatt og solbriller.
Ved soling bør det alltid startes med et solbeskyttelsesmiddel med høy beskyttelsesfaktor. Det kan være praktisk å bruke en ekstra beskyttende solstift på utsatte steder som nese, øreflipper, skuldre etc.
Solen produserer UVA og UVB-stråler. UVB-strålene forårsaker solforbrenning og svekker kroppens immunsystem, mens UVA-strålene bl.a. forårsaker for tidlig aldring av huden. Begge typer stråling gir økt risiko for hudkreft. Det er derfor viktig å velge solbeskyttelsesprodukter som beskytter mot både UVA og UVB-stråling.
Solbeskyttelsesprodukter er effektive hvis de brukes riktig og i tilstrekkelige mengder. Produktene skal påføres i rikelige mengder på huden minst en halv time før soleksponering, og påføring skal gjentas jevnlig utover dagen. Hvis mengden som påføres er for liten, svekkes effekten av produktet. Passende mengde for en voksen person er ca. 2 spiseskjeer ved hver påføring. Gjenta påføringen etter svømming, svetting, dusjing eller håndkletørring. Riktig beskyttelsesgrad velges etter hudtype og solstyrke. Har du lys hud som lett blir solbrent trenger du høyere beskyttelsesfaktor enn en person med mørkere hud som ikke så lett blir solbrent. Og jo nærmere ekvator du kommer, jo høyere beskyttelsesfaktor trenger du fordi solen er sterkere der. Også snø og vann som reflekterer solstrålene tilsier høyere beskyttelsesfaktor.
Solbeskyttelsesprodukter er trygge
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) publiserte i 2022 en rapport som konkluderer med at bruk av solkrem beskytter mot visse hudkreftformer og er gunstig for den generelle norske befolkningen. VKM undersøkte i tillegg hvorvidt bruk av 6 UV-filtre som er blant de mest brukte i solkremer som selges i Norge utgjør noen helserisiko. Ifølge rapporten til VKM anses risikoen knyttet til bruk av disse UV-filtrene som ubetydelig, siden den daglige bruken av UV-filtrene er flere ganger lavere enn mengdene som kan forårsake skadelig helseeffekt. Lenken til rapporten finner du i bunnen av denne siden.
Når det gjelder merking av produktene er dette de viktigste punktene
Hensikten med merkingen er å få en standard for alle solbeskyttelsesprodukter som gjør det enkelt for forbrukeren å velge riktig produkt.
EU-Kommisjonen har utarbeidet piktogrammer som også kan bli å se i forbindelse med markedsføringen av solbeskyttelsesprodukter:
Piktogrammet symboliserer at nyfødte og små barn skal holdes unna direktesolskinn.
Piktogrammet symboliserer at UVA beskyttelsen oppfyller EUs anbefaling
Piktogrammet symboliserer at produktet skal påføres i rikelig mengde før soleksponering. Påføringen skal gjentas ofte, spesielt ved svetting, etter bading eller etter bruk av håndkle.
Piktogrammet symboliser at man skal unngå solen når den er på det sterkeste midt på dagen.
Riktig pleie etter solbadet er også viktig: Du bør bruke rikelig after sun lotion for å bøte på fuktighetstapet huden har hatt. Dersom after sun-produktene oppbevares i kjøleskap vil de virke oppfriskende ved påføring.
Solarium
For nærmere informasjon, se Statens strålevern på linken du finner i bunnen av denne siden.
Selvbrunende kremer
Følg alltid bruksanvisningen nøye.
En selvbrunende krem er vanligvis fargeløs når den smøres på huden, men etter noen timer blir huden brun. Det skyldes en kjemisk reaksjon i det øverste, døde hudlaget, og har ingenting å gjøre med den brunfargen vi får når vi soler oss.
Ofte brukt er DHA (dihydroxyaceton) som reagerer kjemisk med proteiner og aminosyrer i huden. Dermed oppstår en vannfast, brun farge. Fargen holder seg noen dager og forsvinner med den naturlige avskallingen av døde celler fra huden.
Den fargen man får etter bare én innsmøring er ganske svak, for de fleste vil det derfor være best å påføre flere lag med noen timers mellomrom. Det er lurt å prøve seg frem slik at man ikke får uønskede overraskelser. Det er viktig å være nøye med å smøre kremen jevnt utover for å unngå skjolder, og å vaske hendene så ikke de blir ekstra brune.
Dagkrem og foundation med solfaktor
En del produkter som dagkrem og foundation har solbeskyttelse – vanligvis merket med SPF (sun protection factor). Hvis produktet ikke i tillegg er merket med UVA vil produktet bare beskytte mot UVB-stråling. Mens det for solbeskyttelsesmidler er påkrevd at produktet beskytter mot både UVB og UVA er kravene ikke like strenge for dagkremer/foundation som ikke har solbeskyttelse som sin primærfunksjon. Det er altså viktig å huske på at et produkt merket med SPF indikerer beskyttelse mot UVB, men ikke nødvendigvis mot UVA.
I tillegg er det slik at i motsetning til solkrem som skal påføres flere ganger i tilstrekkelige mengder hver dag når man oppholder seg i solen, brukes en dagkrem/foundation ikke på samme måte.
Slike produkter skal derfor inneholde informasjon som tydeliggjør at de ikke er egnet som eneste solbeskyttelse ved soling.
Den norske kreftforenings solvettregler
Når det gjelder soling og solvettregler vises det også til Den norske kreftforeningens hjemmeside som man kan besøke i bunnen av denne siden.
Mer informasjon om solbeskyttelse: