Nanomaterialer (nanopartikler eller nanostoffer) er en generell betegnelse for partikler med en diameter på mindre enn 100 nanometer (en nanometer = 1 milliarddel av en meter).
For å sette dette i sammenheng;
• En typisk bakteriecelle er omtrent 1000 nanometer i størrelse
• Diameteren på et hårstrå er ca 80.000 nanometer
• Et vann-molekyl er ca 0,2 nanometer stort
• Et sukker-molekyl (rørsukker) er ca 1,5 nanometer stort
Hvilke nanostoffer brukes i kosmetikk?
Visse ingredienser som brukes i kosmetikk kan nå defineres som nanostoffer. Disse ingrediensene har blitt brukt trygt i mange år, men først nå blir de oppfattet som «nanostoffer».
Et av de mest brukte nanostoffene er titandioksid. Titandioksid er et mineral som man kan finne i naturen. Det kan males eller syntetiseres for å produsere partikler på mikroskala, eller mindre på nano-skala.
Titandioksid anvendes i solkremer for å reflektere og spre UV-lys. Ikke bare beskytter denne huden svært godt mot UV-lys, nano-formen har fordelen at den gjør produktet enklere å spre utover på huden og samtidig fremstå gjennomsiktig – dvs solkremen blir ikke liggende som et hvitt lag på huden.
Titandioksid kan være tilgjengelig i forskjellige partikkelstørrelser. Bare de som er 1 til 100 nanometer store, kalles nanostoffer.
Er det trygt å bruke kosmetiske produkter som inneholder nanostoffer?
I den offentlige debatten omkring nanoteknologi har spørsmålet om potensielle farer for miljø og menneskers helse blitt reist. Det som er viktig og som bør nevnes i denne sammenheng, er at man må vurdere hvert nanostoff hver for seg og ikke kategorisere alle nanostoffer som «potensielt farlige».
Alle kjente kosmetiske merkevarer i Norge skal være trygge å bruke. Vi kan være trygge på dette siden vi har strenge europeiske sikkerhetslover når det gjelder produksjon og import. Et viktig krav i kosmetikkregelverket er at alle produkter må gjennomgå en sikkerhetsvurdering før det kan gjøres tilgjengelig for salg. Så hvis et nanostoff er brukt som ingrediens, må produsentene vise at det er trygt før det kan plasseres på markedet i EU & EØS. All denne informasjonen er tilgjengelig for myndighetene; i Norge er det Mattilsynet.
I tillegg til dette blir teknologien og dets trygge bruk i forbrukerprodukter stadig vurdert av regulerende myndigheter verden over, inkludert Europakommisjonens uavhengige rådgivende organ, Vitenskapskomiteen for forbrukersikkerhet (SCCS). Denne komiteen evaluerte titandioksid i nano-form i 2000 og 2013, og konkluderte med at det trygt kan brukes som UV-filter i kosmetiske produkter.
Kan nanostoffer trenge gjennom huden?
Dette er et av de temaene som bekymrer forbrukerne oftest i forbindelse med nanostoffer.
Huden er en barriere, ikke en sil; det er svært effektivt mot gjennomtrenging. Det er dette som er grunnen til at de fleste legemidler må svelges eller injiseres og svært få kan absorberes gjennom huden. Faktisk finnes det en rekke vitenskapelige studier som gang på gang har vist at nanostoffer i kosmetiske produkter ikke trenger gjennom huden, selv når huden er blitt solbrent.
Hva med nanostoffer i sprayprodukter?
Vedrørende nanostoffer i sprayprodukter har det vært en del misforståelser i media. Den europeiske vitenskapskomiteen, SCCS, har publisert en uttalelse i 2014 om hva de mener om nanostoffer i sprayprodukter her. Sprayprodukter hvor det er fare for innånding av nanostoffer kan medføre helsefare og blir derfor verken støttet av SCCS eller kosmetikk-industrien. Mattilsynet har også publisert følgende på sine nettsider:
«Det kan ikke ses bort fra at innånding av selv mindre mengder titandioksid i nano-form kan gi alvorlig kronisk helseskade i lungene. Dette gjelder bruk av aerosol-beholdere som inneholder titandioksid i nano-form. Produktene markedsføres gjerne med påstand om usynlig stoff som påføres, en behagelig tørr avkjølende følelse i huden og beskyttelse mot solbrenthet.
Du kan skille mellom disse aerosol-solsprayene og andre solsprayer (av pumpetypen) ved at aerosol-solsprayene nesten alltid har ordet «mist» i navnet.» (Sitatet er hentet fra Mattilsynets nettsider)
Ved bruk av aerosoler blir det dannet veldig små dråper som kan føre til at produktet havner i lungene, noe som ikke skjer ved bruk av pumpespray hvor dråpene er mye større. Verken vi eller Mattilsynet kjenner til bruk av aerosoler som inneholder nanostoffer på det norske markedet.
Hvordan jeg vite om et kosmetisk produkt inneholder et nanostoff?
En ny måte å merke kosmetiske produkter på ble introdusert i 2013 som gjør det enklere for forbrukeren å finne ut om et produkt inneholder nanostoffer. Nanostoffer må ha «nano» i parentes etter stoff-navnet på ingredienslisten. Et produkt kan inneholde f. eks. titandioksid uten at dette nødvendigvis er i nano-form og da står det bare titanium dioxide, som er den internasjonale INCI betegnelsen, på ingrediens-listen.
Vil du lese mer om dette?